Di che colore e´ il freddo? Che domanda, e´ bianco. Non ci si pensa mai abbastanza ai colori e agli odori. Il freddo totale ti fa venire in mente che il freddo e´mancanza di colore e anche di odore. E anche di acqua. Umidita´ zero, voglio chiamare chi si lamenta dei dolori da umido e iniziare un centro di terapia.Che poi e´strano perche´quando e´freddo c´e´poca luce e pensi che il freddo dovrebbe essere nero, ma il freddo e´ bianco. Amo scrivere e in questo momento odio la scienza perche´ se questo fosse un articolo scientifico non potrei scrivere che il freddo e´bianco e nemmeno che il freddo non ha odore perche´per scrivere una cosa, devi riferire che qualcun altro lo ha scritto prima o lo devo provare. Vari modi per provare, non riuscirei comunque a provare che il freddo e´ bianco.
Pisa e´gialla. Giallo Pisa e´ il colore dei palazzi dei lungarni. L´Australia e´arancione. Non che ci pensi all´Australia, ma se la vedi in cartolina vedi l´arancione di Alice Springs.
Il fiordo e´ nero. E´nero anche quando e´estate e tutto e´verde e azzurro, ma lui il fiordo e´nero. Guardo sott´acqua e non vedo niente. A me piace il fiordo nero e la neve bianca. La mia nonna diceva chi e´ brutto in bianco e nero e´ brutto per davvero. Io mi vesto di nero se posso.
Sul treno dicevano che Torino e´ grigia. Di Torino non ricordo bene il colore. Il Politecnico era bianco, come il freddo, pero´ non era freddo.
I have recently heard that I am afraid my feelings. I believe on the contrary that I have been living a life being too little afraid my own feelings and life in general. And I am gratefull I met so many good people so that I managed to live a good life and become a decent and respected individual. I want to explore fear, hat, joy, and anger (redsel hat glede sinne – paura odio gioia rabbia) by small stories about my relation to Norway. I have been thinking for a long time that I should write something to celebrate my 20 years with Norway (if not in Norway as I have spent 5 years in Torino in the meanwhile). But I am not good at celebrating, I have not yet celebrated my 40 years birthday and I will soon be 45. Anyway, I will start soon with the fours feelings. Are these the most important?
fear: I do not feel coldness nor ice. I cycle in the winter and I regard it as a good exercise. I used not to fear to speak in any foreign language, nor to write. I do it a bit now when I fear people do not like me or even hate me. But the big fear is the start of
Ieri sono riuscita a perdere il telefono per terra, mentre cercavo di capire, al telefono con un tecnico come agganciare i dischi di unix da windows 7. Ho agganciato i dischi ma ora non sgancio piu’ il telefono che quando suona devo tirar su il pezzettino sotto la cornetta con pollice e indice e lo perdo e riaggancio le telefonate.
Stamani sono riuscita a piangere di gia’ davanti a due colleghi che si discuteva una nuova position da bandire e a me e’ venuto lo sfinimento solo a pensare ai meccanismi mafiosi che inizieranno. Non piango non piango non piango – mi dicevo. Ma non ce l’ho fatta. Non ce la facevo a scuola non ce la faro’ mai.
Oggi sono -15, hanno previsto -40 nell’interno del Trøndelag. C’e’ un bel sole e dentro l’ufficio sembra primavera.
Fine temino. grazie dei commenti.
nelle vacanze ho dormito ogni giorno fino alle 10. stamani alle 5.30 ero gia’ li’ a pensare al lavoro. e i pensieri ansiosi si sono estesi a altri punti dolenti della mia esistenza a cui non pensavo almeno da giorni.
oggi ho fatto una cosa che sognavo da anni, mi sono iscritta a un corso per istruttore di yoga
Jeg går i korridorene på sant Olav hospital og hjelper sykepleieren å trille sengen til min 12 år gammel sønn. Han har nettopp våknet fra en vellykket operasjon. Jeg er lettet og reflekterer ikke over at jeg har verken spist eller drukket på flere timer. Jeg tenker – her har jeg født mine barn og her kommer jeg sannsynligvis til å dø og det blir helt ok, det.
Jeg lurer ofte på hva folk som er født og oppvokst i samme sted tenker når de blir eldre. Jeg tenker oftere og oftere om hvorfor jeg er her og hva det hadde blitt av meg om jeg ikke hadde vært her, i en av de nordligste byene i Europa, i Pilegrim by ved Nidelven Trondheim.
Den handler om relasjonen mellom meg og Trondheim, hvorfor kom jeg hit en April dag i slutten av åtti tallet da Berlin mur fremdeles delte Berlin i to? Hvorfor kjørte jeg min Fiat panda i mange dager oppover Europa, gjennom Sveits og Tyskland og Danmark. Min mor og min far var bare 50 år gamle, min mormor og morfar fremdeles levde i sitt Liberty villa og de fleste av mine venner var lykkelige universitetsstudenter.
Og hvorfor har jeg blitt her alle disse årene, når temperaturen har senket ned til minus tjue, når isen har lagt seg over Nidarøhallen og endene har senket hodet under kroppen og er blitt i et med det hvite landskap?
Det hender jeg tenker på andre ting, når jeg går til og fra jobb langs Nidelve. Jeg tenker på de daglige ting, på barna som mangler nye votter eller vinter sko og prøver å planlegge neste turen til OBS. Det hender jeg tenker på jobb, at jeg forteller meg selv hvor utfordrende det har blitt og det blir, med IT som stadig forandrer seg, med forskning og utdanningssystemet som også er i forandring. Jeg tenker på intriger som jeg ikke forstår. Jeg angrer, jeg ler litt. Det handler jeg ringer ei venninne i Italia ved hjelp av IP telefoni over mobilen.
Ho appena letto i racconti di Anna Gavalda Vorrei che da qualche parte ci fosse qualcuno a aspettarmi. Ho letto di nuovo in fretta senza noia ma con un po’ di invidia perche’ lei vive a Parigi, perche’ lei ce la fa a far arrivare le sue emozioni al grande pubblico. E ora che faccio? Leggo o scrivo? O semplicemente inizio a lavorare senza pretese dalle 9 alle 4. Certo che 7 ore da sola senza pretese senza emozioni sono tante.
I have been a blogger for more than five years. I always used my real name and even added the name of the blog at the end of my work emails. I need to blog but I want a free arena where to write my thought without being at work. I am aware that the problem of the Internet is to get attention and not to avoid it, but I hope for a broader and more altruistic attention.
20 years ago, my boyfriend of 5 years died in a incident. 20 years ago I emigrated to a foreign country where I have lived almost all the time. I will soon be 45, I have lived a rich life. I have a rich life with friends, sons, companion. I have also an intersting job, but too hard for a mother and a person who has a lot of interests.
I love to write but I do not know where to start today. I have started this blog. It is a start. happy new year 2010
Welcome to WordPress.com. This is your first post. Edit or delete it and start blogging!
